Det ukrainske forsvaret lyktes natt til tirsdag i å skyte ned 14 av 17 iranske Shahed-droner, bedre kjent som selvmordsdroner, over havnebyen Odesa sør i Ukraina.
Dronene ble trolig sendt opp fra østkysten i Azovhavet.
En av dronene traff et næringsbygg i Odesa, en snau halvtimes gange fra leiligheten Chris Henning Johnsen (30) deler med kjæresten.
– Det har vært en fredelig by i gud vet hvor mange måneder. Men nå har vi opplevd to angrep på to uker, sier han på telefon til VG fra Odesa.
Tirsdag ettermiddagen har advarslene om et nytt droneangrep spredd seg. Flyalarmen gikk seks ganger på én time, forteller Chris.
Den strategisk viktige byen ble rammet av et russisk luftangrep allerede den første dagen av krigen 24. februar 2022.
Russerne har siden bombet sivil infrastruktur, flere er blitt drept i artilleriild og missilene som senket den russiske missilkrysseren «Moskva» ble trolig avfyrt fra havnebyen.
Nesten tvers over Svartehavet ligger byen Kherson som lenge var russiskokkupert, med kamper ved fronten gjennom hele døgnet.
– Vi hører flyalarmen omtrent 12–13 ganger i døgnet, men det er mest fordi vi ligger såpass nær Kherson, sier Chris.
Han kan daglig se missiler skytes fra Svartehavet mot Kherson. Chris og kjæresten hjelper til når de kan på frivillighetssentralen, forteller han.
– Det er blitt en del av hverdagen. Hva skal man gjøre? Jeg har selv valgt å bo i et land som er i krig, sier han.
Men til tross nylige russiske angrep, anses Odesa som en av de roligere byene, der hverdagslivet fortsetter som før.
– Det går som normalt. Folk tar seg en utepils i finværet, det er nesten som å være i Norge. Folk er ute og handler, folk går på bar, alt er åpent, sier Chris.
Han var selv overrasket over hvor avslappet livet i Odesa var da han flyttet – og hvor fort man venner seg til flyalarmer og missiler.
– Vi er ute på byen i helgene. Når madammen er ferdig på jobb, tar vi oss en bedre middag, en flaske vin, møter venner og går på et rolig og greit utested. Nattklubber gidder vi ikke, det er bare kaos, fortsetter Chris.
Chris er opprinnelig fra Hardanger, men har bodd flere år i utlandet. Han jobber på sjøen, en måned på og en måned av.
Han møtte kjæresten, som ikke ønsker navnet sitt på trykk, da begge jobbet på et cruiseskip i Spania og ble gode venner.
Plutselig flyttet hun til Warszawa – og Chris fulgte spontant etter, kun ett døgn etter.
– Vi begynte å tenke på å flytte til Odesa etter et halvt år i Warszawa. Hun er fra Odesa og ville komme nærmere familien. Vi bestemte oss en formiddag, etter huseier lurte på om vi ville fornye leiekontrakten: «Nå tar vi sjansen, vi setter oss på bussen».
Nå har paret bodd i Odesa i to måneder.
Men det var ingen enkel avgjørelse. Chris forteller at de brukte to måneder på å vurdere flyttingen.
Natt til tirsdag startet det russiske droneangrepet omkring klokken 00.30.
– Hver gang det er som i natt, er det bare å få på seg klær, ta med seg bagen og komme seg til tilfluktsrommet, sier Chris.
En stor parkeringsgarasje skal huse beboerne i 14 bygg.
– Vi var mellom 1800 og 1900 personer der i natt. Det var sånn som sist. Folk er redde. Folk griner, unger griner. Dyr er hysteriske, de merker også bombingen. Vi som er rolige, prøver å roe andre ned, forteller Chris.
– Men du kjenner det litt på kroppen. Er det ett eller to angrep kjenner man det litt. Du kjenner på det når det kommer missil på missil og drone på drone.
– Hva fikk deg til å flytte til et land i krig?
– Vi var i Odesa før krigen startet og jeg forelsket meg i byen. Det er en fantastisk by – også nå. Det har vært rolig i mange måneder og blitt beskrevet som Ukrainas tryggeste by. Men noe bombing her og der kommer man ikke utenom, sier Chris og fortsetter:
– Jeg vet ikke om det er idioti.
Men beslutningen om flytte til Odesa ble ikke tatt ikke over natten. Kjæresteparet tenkte seg godt om i to måneder, før valget falt på å flytte.
Likevel:
– Folk kan sitte hjemme i stua og si at det er idioti. Jeg skjønner jo det, medgir han.
Chris og kjæresten har en ferdigpakket bag med klær, pass, viktige dokumenter og det de måtte trenge. Kjøreturen fra leiligheten til Moldovas grense tar 40 minutter, men enn så lenge kan de ikke se for seg å flytte.
– Jeg har sagt at jeg ikke flytter før Ukraina har vunnet krigen. Ukraina trenger all støtten de kan få, militært og humanitært, sier han.
